Løypebefaring i Grimstad

I dag la vi søndagsturen til Grimstad. Minstefrøken sov i baksetet, mens jeg og Ove kjørte rundt og lette etter de for oss ukjente delene av løypa. Med meg som sjåfør og Ove som kartleser, fant vi til slutt stien vi lette etter. 

Derfra var det ingen bønn, jeg måtte på med joggeskoa og ut i skogen.  

Her var jeg veldig fornøyd med å ha funnet veien ut av skogen. Så møtte jeg Ove i "følgebilen", og han kunne fortelle at jeg sannsynligvis hadde løpt litt feil. Ingen voldsom greie, men nok til at det eneste "skrytebildet" av meg som viser mine ferdigheter som orienteringsløper faktisk viser meg som peker på et sted som ikke er del av løypa. 

Etter drøyt fire kilometer begynte det å regne ganske tett, minstefrøken var veldig ferdig med luren sin og jeg hadde fått bedre oversikt over løypa, så alt i alt var det helt innafor å gi seg. Turen ble kanskje ikke så lang, men jeg føler meg bedre rustet til lørdagen likevel. Tommel opp!