"Løpeglede"??

I dag hadde jeg en skikkelig fin løpetur. Det var regnvær og sol om hverandre, med store og flotte regnbuer på alle kanter. Jeg kjente for alvor på det som må kunne kalles løpeglede, og tenkte bare: Wow, dette hadde jeg aldri trodd var mulig for en som meg! 

Jeg kom raskt inn i den berømmelige flytsonen, og kjente at jeg kunne fortsatt og fortsatt, hadde det ikke vært for at Ove var hjemme med to trøtte unger. Turen ble til slutt på 6 kilometer (inkludert en skikkelig monsterbakke), og jeg satte ny pers på 5-kilometer. Hurra! 

I det siste har jeg kommet meg ut annenhver dag. Det har blitt mitt fristed, hvor husarbeidet er utenfor rekkevidde og ingen maser og griner og gulper og krever noe av meg, hvor jeg kan la tankene fly, og ikke minst høre på noe annet enn Kardemomme by eller Karsten og Petra. 

Jeg leker forresten med tanken på å melde meg på 10 for Grete under Oslo maraton i september, men ingenting er avgjort. Det hadde i hvert fall vært en morsom opplevelse, og en folkefest uten like. Der snakker man virkelig løpeglede! Logistikkmessig blir det kanskje vanskelig, men vi får se!