Oppspist oppsummering

I dag er det én måned siden vi meldte oss på 10-kilometeren. Siden da har vi trent flere ganger både på bane og på asfalt, samt deltatt i tre terrengkaruselløp og Tromøytrimmen. Alt i alt er vi godt fornøyd med innsatsen, og vi er vel på et vis i rute til september.

I går var vi i Grimstad for å "ha gym i skogen" som treåringen kaller det (også kjent som Agderpostens terrengkarusell). På vei bort møtte vi et heftig regnvær. Da ble vi litt skeptiske, i og med at det var meldt både regn og torden litt senere på kvelden. Heldigvis ga det seg igjen, og det var opphold hele tida mens vi var der.

Gårsdagens organisering: Jeg gjorde unna min runde mens Ove hadde med seg både treåringen og minstefrøken på barneløpet. (Heldigvis var det denne gangen ei barnevognvennlig løype!) Så var det Oves tur, mens jeg ammet og treåringen spiste bananer og sjarmerte gamle damer i målområdet. Regnværet hadde dessverre lokket frem alt som var av knott i skogen, så beina mine er helt oppspist. Det samme var ansiktet til minstefrøken, men hun er heldigvis, på mirakuløst vis, helt fin igjen i dag. Jeg, derimot, har flere stikk enn jeg klarer å telle, og klør så jeg holder på å bli sprø. Men det er vel en del av prisen man må betale for å komme seg i form, når man er så "dum" at man begir seg ut i skogen rett etter at himmelen har åpna seg...

Noen satte større pris på resultatene av regnet enn andre. Fritt spillerom til hopping i vanndammer er stas når man er tre år! Jeg skulle ønske jeg hadde like mye energi etter å ha fullført et langt løp, men foreløpig er jeg ikke helt der. Kanskje i september? Hvis du er i Grimstad 6. september og ser noen hoppe og danse i vanndammer etter målgang, så er det nok meg. Da har jeg i så fall nådd målet mitt!