Nå går det fremover! Det er deilig å kjenne at dørstokkmila blir mindre i takt med at antallet tilbakelagte kilometer øker.
Rødbetjuicen ble inntatt før dagens økt. For min del holdt det med noen ganske få slurker før jeg innså at noe større inntak ville resultere i oppkast fremfor trening, mens Ove er sta som få og tynte i seg bortimot en halv liter.
Juicen får han ha for seg selv fremover, så kan jeg ha min egen form for prestasjonsfremmende middel, nemlig musikk. Jeg har "investert" i disse, og testa dem for første gang i dag, i kombinasjon med en nysnekra spilleliste på Spotify.
I løpet av turen ga musikken meg både ekstra energi og overskudd, og et og annet smil over hva jeg hadde klart å legge til på lista. Det er klart bakken må løpes til topps når S Club 7 sprudler i vei med "don't stop, never give up, hold your head high and reach the top"! Når det er sagt, så er fremdeles Rammstein favorittreningsmusikken, men dem er det dessverre forsvinnende lite av på Spotify. Uansett, "høringene" satt godt i ørene, og jeg følte det gikk bra i dag.
Ove fikk gleden av å løpe hjem igjen i dag også. Han følte også at det gikk bra, og velger å skylde på juicen, ikke det faktum at det var ypperlig løpevær pluss at han lånte musikken min... Han er kvalm, men det var visst verd det. Hver sin lyst, sier nå jeg da!
PS: Takk for tuting, smil og tommel opp, Vibeke! Det gir en ekstra boost å bli heiet frem av selveste Helsefrøken ;)
Johooo! Supersporty frue i fancy løpeklær!!!!
SvarSletthaha. Ove da…:) Tommel opp for god innsats! Og det er alltid mye bedre med musikk, det er jeg helt enig i:)
SvarSlett