I dag er det nøyaktig tre måneder igjen til Grimstad Maraton, og vi har begynt å se litt mer optimistisk på hele dette opplegget. Kanskje vi faktisk kan klare det, selv om formen var dårligere enn dårligst da vi satte i gang for under en måned siden? Vi har troa!
For å gjennomføre et såpass langt løp på asfalt, er det greit å ha tilbakelagt en del trening på hardt underlag. Gode sko er også en forutsetning, for vi vil jo ikke ha skader!
I dag fikk disse bli med meg hjem:
 |
| Tam-tam-tam, hva skjuler seg i denne skoeska?? |
 |
| Spreke farger! |
Oves kommentar da han åpna eska var: "Nå blir du i hvert fall sett!" Det blir jeg helt sikkert, men enda viktigere er det at de passet godt til min fot, og er beregnet til asfaltløping. (Så får fargen være en bonus!)
Det sykeste er at jeg faktisk gleder meg til å prøve dem! Jeg hadde ikke trodd at jeg noen sinne skulle glede meg til en joggetur... Det har liksom alltid vært spinning som har vært min greie, men det forutsetter jo både medlemskap på treningssenter og enda bedre planlegging, så det er egentlig ganske praktisk om jeg kan bli bitt av løpebasillen!
Ove trenger også et nytt par sko, så vi får se om vi kan få tid til å ordne det i løpet av morgendagen. De blir neppe like rooosa som mine, men det er verst for han. Jeg liker litt spreke farger på treningstøyet, men etter utvalget på sportsbutikkene å dømme er knæsjfargene forbeholdt jenter. Kanskje fordi gutter får boost nok av rødbetjuice og stålvilje?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar