Uplanlagt terrengkarusellorientering

Nå er vi i gang! I dag var det duket for debuten vår i Agderpostens terrengkarusell, et fire kilometer langt løp som denne gangen gikk gjennom Åsbieskogen. 

Jeg og treåringen løp barneløypa, mens Ove la ut på sin tur før løperne med tidtakning startet. Det skulle vise seg å bli ganske "skjebnesvangert", for han ble sendt feil vei ut fra start, og endte med å løpe over 1,7 kilometer lenger enn alle andre (bortsett fra de sprekingene som frivillig løp to runder, men de snakker vi ikke om). 

Ove er heldigvis gammel orienteringsløper, og skjønte etter en stund at han hadde løpt feil. Han fant attpåtil ut hvordan han skulle finne igjen den løypa han egentlig skulle ha løpt, og kom seg helskinnet i mål. 

Planen min var å løpe med treåringen, og så passe småtrolla til Ove var i mål. Plutselig fikk jeg tilbud om barnevakt, og endte dermed med å løpe sammen med alle sprekingene som løp på tid. Sånn gikk det: 

Over den første sletta, og borte var de! Jeg hadde lenge ryggen til ei dame med grått hår, men etter hvert løp hun også fra meg. Kilometerne var mange og lange (ok, ikke egentlig så mange, men lange nok!), men til slutt kom jeg meg i mål på et vis. (Heldigvis var det ikke jeg som løp feil, jeg hadde sikkert gitt opp!)

 Etter målgang var det tid for påfyll av væske både for mor og minstefrøkna på 7 uker. 

Alt i alt er vi fornøyde med egne prestasjoner. Det er tross alt ikke bare-bare å legge avgårde på såpass lange turer med bein som stort sett har vært brukt til å gå til og fra bilen de siste par årene, og ting gikk jo ikke helt etter planen for noen av oss. Men: Et sted må man jo begynne, og NÅ ER VI I GANG!